Forskerne oppdrog 2 hundeflokker og 2 ulveflokker på identisk måte for å finne ut mer om hvordan domestiseringen har påvirket hundens psykologi, og fant at hunden er enda mer tilpasset et regime med dominans og underkastelse enn sin forfar, ulven. Våre forfedre avlet hunder til å bli helt underdanige og avhengige av menneskets ledelse. Hunden din samarbeider faktisk ved å underkaste seg.
ULVER SAMARBEIDER – HUNDER UNDERKASTER SEG.
Av Virginia Morell, Gjermund Lindstad (oversetter)
Oppdrett for avhengighet og ikke samarbeid, kan ha vært hovedfokus i tidlig domestisering.
For hundeelskere har to forskere i komparativ psykologi lagt frem en oppsiktsvekkende konklusjon på hvordan domestiseringen av ulver i de tidligere tider skjedde.
Mange forskere har trodd at da mennesket begynte å domestisere ulver var det for å frembringe samarbeidsadferd. Dette for å få de til å rette seg mot menneskelige ønsker og behov.
Men når de to forskerne ved Messerli Research Institute at the University of Veterinary Medicine Vienna gjennomførte studier av flokker av ulver og hunder som hadde blitt født og oppvokst i et kontrollert miljø, så fant de at det var ulveflokkene som var samarbeidsvillige og tolerante, og ikke hundeflokkene. Hundeflokkene utviklet strikte og lineære hierarkiske samfunn med tydelige dominante og subdominante individer hvor det var tydelige krav til underkastelse hos de ranglave individene.
Range og hennes kollegaer gjennomførte studier på hunde- og ulveflokker blant annet ved å gi dem en toleransetest i forhold til mat.
Fra hundeflokken tok forskerne et individ høyt på rangstigen og satte sammen med et ranglavt flokkmedlem, og utfordret dem med et måltid mat. Så gjorde de det samme med medlemmer fra ulveflokken.
I alle forsøkene med hunder så dominerte den høyere rangerte hunden måltidene fullstendig og spiste alltid først, mens for ulvene så hadde også de lavere rangerte individene også tilgang til maten og fikk lov til å spise samtidig med et høyere rangert individ. Sporadisk var de dominante ulvene «mildt aggressive» mot lavere rangerte individer. Mens en lavere rangert hund ikke en gang ville prøve. En høyere rangert hund viste i undersøkelsen at den minste overtredelse av reglene ville bli slått hardt ned på.
«Ulvene samarbeider veldig godt med hverandre, og når det oppstår uenigheter, eller når de må ta en «felles» beslutning, er det mye kommunikasjon eller «snakking» først», sierRange. Det samme skjedde ikke med forskningssenterets hundeflokker. Selv ved den minste uenighet kunne en hund som var høyt på rangstigen reagere aggressivt mot et subdominant individ.
De to forskerne Range og Viranyi antok at forholdet mellom hund og mennesker følger en hierarkisks modell der mennesket er « the top dog» i stedet for den samarbeidsvillige slik det er i en ulveflokk.
Ut fra dette mener Range at hele antagelsen om hvordan hunder og mennesker samarbeider må revurderes. Range mener at våre forfedre avlet hunder til å bli helt underdanige og avhengige. «Det handlet altså ikke om et felles mål, sier Range, men det handlet om at hunder skulle leve sammen med oss uten konflikt. Vi forteller dem (hundene) noe, og de adlyder».
Jane Serpell, etolog ved Universitetet i Pennsylvania, sier at analysen som er gjort av Range er et fantastisk arbeid og studie. Det er imidlertid ikke dette budskapet den etablerte hundetrenerverden ønsker å høre. I dette miljøet kan ikke ord som dominans nevnes. Serpell er tydelig på at egenskapen dominans er høyst til stede i våre hunder, selv om det er klare raseskiller. Andre forskere har gjennom studier vist at når hunder som pudler og labradorer har vært i flokker så har de vært langt mer aggressive enn for eksempel malamuter og schæfere.
Monique Udell, spesialist på dyrs adferd fra Oregon State University, Corvallis fremla på samme møte sin egen studie som støtter opp om Rangers teorier om at hunder venter på ordre. For å finne ut om hunder kunne være individuelle problemløsere presenterte hun en studie med 20 voksne hunder, hvor 10 kom fra kenneler og 10 var individuelle kjæledyr. Hundene fikk hver sin forseglede boks med pølse inni. Hvert individ fikk to minutter til rådighet for å «knekke koden» og få ut pølsebiten. Ingen hunder klarte det, de fleste prøvde ikke en gang. Samtidig klarte 8 av 10 ulver det, det samme gjorde også hundevalper. Dette indikerer at hunder ikke er mindre kapable, men etter hvert som hunder vokser opp blir de mer og mer avhengige av sin eier og individuell adferd blir fortrengt/hindret.
Viktig å vite var at når de voksne hundene ble støttet av sine eiere så klarte de også, på samme måtee som ulver og valper å åpne boksene. Dette understøtter Range sin teori.
Så lenge voksne hunder er avlet til å undertrykke sin egen selvstendighet er det vanskelig å vite hvordan deres normale problemløsningsevne egentlig er sa Udell. Kanskje må vi gi Fido en kommando for å finne det ut?
Lik og del denne artikkelen: